*In Norwegian*
Når mennesker kjemper for anerkjennelse, kjemper de for å bli sett av andre slik de ser seg selv. Med dette følger krav om likeverd, i form av både juridiske rettigheter, sosial anseelse og respekt. Anerkjennelse fremhever dermed betydningen av sosial identitet som politisk drivkraft for grupper og for enkeltindivider, men også forskjellige posisjoner i en anerkjennelseskamp: Det er en part som får anerkjennelse og en part som gir anerkjennelse. Mens kampen for anerkjennelse (av identitet, av historiske overtredelser, av rettigheter) ofte motiveres av ønsket om likeverd og ikke-diskriminering både juridisk og sosialt, motiveres handlingen å gi anerkjennelse ofte av behovet for å begrense politisk, sosial og kulturell spenning i et samfunn.
Nordens politiske historie har vært preget av brede og dyptgripende anerkjennelseskamper, som arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen og forskjellige sosiale bevegelser med opphav i nasjonale eller kolonialiserte minoriteter. Kamper om anerkjennelse trenger imidlertid ikke ta form av brede sosiale bevegelser. De kan utkjempes i rettsvesenet, i historiebøkene, i kunst og kultur, på arbeidsplasser eller i helsevesenet – mellom grupper av forskjellig størrelse eller enkeltindivider med divergerende retorisk handlekraft.
Uansett form er anerkjennelseskamper grunnleggende retoriske. De forutsetter at både de som opplever krenkelser og sosial urett og de som anerkjenner uretten, setter ord på krenkelsen og bringer uretten frem i lyset. Heri ligger også kimen til ny sosial identitet, både i egne og andres øyne. Slik vil både vellykkede og mislykkede kamper for anerkjennelse stå sentralt i et samfunns moralske utvikling og bidra til å forme dets selvforståelse.
Anerkjennelsens retorikk er tett knyttet til forskningen om sosiale bevegelser, kollektiv identitet og forsoningspraktikker som offisielle unnskyldninger, og vi ønsker med dette temanummer å bidra til dette feltet ved å fokusere særlig på anerkjennelse som teoretisk begrep og som empirisk fenomen i en nordisk kontekst. Både teoretiske bidrag og kritiske analyser er velkomne. Mulig emner kan være, men er ikke begrenset til:
- De retoriske dimensjonene av kamper for anerkjennelse
- De retoriske dimensjonene av uttrykk for anerkjennelse fra stat, institusjoner og majoritetssamfunn
- Forholdet mellom anerkjennelse og forsoning, teoretisk og praktisk
- Forholdet mellom identitet, anerkjennelse og retorikk
- Anerkjennelse, forsoning og retorisk handlekraft
- Anerkjennelseskamp over landegrenser
- De retoriske dimensjonene av legitime og ikke-legitime anerkjennelseskrav og hvordan legitimitet skapes
- Litteratur, kunst, idrett, mote, humor, m.m. som arena for sosial anerkjennelse
- Uvanlige uttrykk for anerkjennelse og anerkjennelseskrav
- Forsoning, seremoni og ritual
- De temporale dimensjoner av målet om anerkendelse såvel som forsoning
Artikler til temanummeret velges ut på bakgrunn av innsendte sammendrag. Send et sammendrag på 300-500 ord til gjesteredaktørene innen 15. januar 2025. Frist for endelig manuskript (6000-8000 ord) vil være 1. desember 2025.
Vi planlegger et seminar med alle bidragsyterne våren 2025.
Gjesteredaktører:
Louise Schou Therkildsen, Göteborgs universitet. louise.schou.therkildsen@gu.se
Eirik Vatnøy, Universitetet i Oslo. eirik.vatnoy@iln.uio.no