*In Norwegian*
Norsk medietidsskrift inviterer til et temanummer om Skam (NRK 2015-2017). Det har nå gått over 10 år siden det uhyre populære nettdramaet Skam debuterte på NRK, og i dette temanummeret ønsker vi å invitere til refleksjon, over seriens betydning, etterliv og innflytelse til 10-års jubileet for seriens avslutning. Gjesteredaktører er Synnøve Skarbø Lindtner og Gry C Rustad.
Skam var en nyskapende TV-serie, laget for sosiale medier, men av en allmennkringkaster med et bevisst mål om å både oppdra og underholde unge seere. Etter hvert ble serien et kulturelt fenomen som det, kunne man få inntrykk av, føltes som om hele verden fulgte med på. Serien var Norges største kultureksport siden A-ha og hadde millioner av seere over hele verden, inkludert over 4 millioner seere i Kina. Populariteten kom først til uttrykk gjennom publikums engasjement, diskusjoner og, ikke minst, produksjon og deling av fanart i sosiale medier – i tillegg til en enorm aktivitet på kommentarfeltet på Skams egne nettsider. Dette resulterte etter hvert også i en betydelig medieinteresse, både i Norge men også internasjonalt.
Serien fikk oppmerksomhet i blant annet New York Times, The Guardian og Vanity Fair, og ble hyllet som “the future of television” I tillegg til å generere en god porsjon kjendisjournalistikk – i 2017 ble karakterene Even og Isak, som bar fortellingen i sesong 3, for eksempel kåret til årets TV-par i det amerikanske kjendisbladet E-online – ble den av mange sett på som en tekst som satte fingeren på viktige spørsmål i samtiden. Skam satte dagsorden om temaer som seksuelle overgrep og russetid, mentale lidelser, minoritetserfaringer og feminisme, og inspirerte flere kronikker, avisdebatter, nyhetsoppslag og podcaster, for å nevne noe.
Skam ble også gjenstand for omfattende forskningsinteresse innenfor flere fagfelt blant annet: Både tv- og medieforskning (Sundet 2020 og 2021, Rustad 2018 og 2025 og Redvall 2018) forskning på ungdomskultur og sosiologi (Kruger og Rustad, Lindtner og Dahl 2019, Hormoen et al 2022), fankultur (Sundet og Petersen 2019 og 2021, Bachman 2021 og Duggan og Dahl 2019), kjønn og feminisme (Lindtner og Dahl 2022, Dhaenens 2023 og Pacalis 2025) religionsstudier (Hannell 2021, Aboulaoula 2025), etikk og pedagogikk (Lindtner og Skarstein 2018, Vik og Tønseth 2018, Torill 2021 og Kvamme 2021), lingustikk (Andersen og Paulen 2019) og sosialt arbeid. Kort sagt ble serien et viktig omdreiningspunkt for forskning på medier for ungdom, identitet, sosiale normer, kjønn og psykososiale prosesser, og et prisme for å forstå samtiden og måten den formes av og speiler ungdomskulturen, og kanskje særlig det nye digitale livet.
Nå som det har gått ti år er det tid for tilbakeblikk. Hvilke spor har Skam som serie og forskningsfelt etterlatt seg? Hva slags etterliv fikk serien, for både skaperne og mottakerne? Serien fikk veldig mye ros – men er tiden nå kommet også for kritisk ettertanke? Kunne serien vært laget i dag?
Slike spørsmål er vi opptatt av å undersøke når vi inviterer til bidrag fra forskere på skandinaviske språk. Vi tar også imot vitenskapelige kortartikler på mellom 4000 og 6000 ord. Dette spesialnummeret ønsker å gjøre opp status for Skam og Skam-forskningen 10 år etter.
Forslag til tema for artikler er, men er ikke begrenset til:
– Betydningen av Skam som TV-serie. Hva er konsekvensene av den estetiske innovasjonen Skam bidro med, som for eksempel å ta i bruk distribusjonsformen til sosiale medier?
– Betydningen av Skam for tenåringsfiksjon da og nå, hvordan har tenåringsfiksjonen utviklet seg siden Skam?
– Betydningen av Skam-forskningen, kan man snakke om Skam som et eget forskningsfelt, og i så fall hva kjennetegner Skam som forskningsfelt?
– Betydningen av Skam for tenåringskulturen og hvordan har Skam formet generasjonen som vokste opp med Skam i henhold til digitale liv, osv? Har for eksempel endringer i tenåringskulturen og kulturen forøvrig endret hvordan Skam leses og forstås i dag?
– Betydningen av Skam for representasjonen av minoritetserfaringer og feminisme. Hvordan har for eksempel Skam-generasjonen gått fra Nooras feminisme til å hylle trad wives?
I første omgang ønsker vi å få tilsendt utvidede sammendrag (abstract) av mulige fagartikler (maks 750 ord inkl. referanser).
Forslag sendes til gryrustad@gmail.com og Synnove.Lindtner@uib.no innen 1. mai. Tilbakemelding ventes primo juni, og fullstendige artikler levers inn 1. desember. Spesialnummeret publiseres mai/juni 2027 – ti år etter av Skam ble avsluttet.